«Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte, en som skal utføre alt det jeg vil.» (Apostlenes gjerninger 13:22). Flere tusen år etter at David vandret på denne jorden, er vi fortsatt inspirert av denne gjetergutten som ble konge og gitt tittelen «en mann etter mitt hjerte». David hadde en intim relasjon med Gud som gikk langt over en skaper-skapelse-relasjon. Salmene som David skrev viser oss at han i høy grad søkte, lengtet etter og trengte Gud. Det er ikke til å komme forbi hvor mye han kjente og forstod Gud og Hans veier.
Som medlemmer av Guds familie kaller Gud oss først og fremst til å elske Ham av hele vårt hjerte og av hele vår sjel og av all vår forstand. (Mat 22:37). For å elske Gud må vi først og fremst kjenne Gud (Joh 17:3). Dette handler ikke bare om å vite om Ham, men å kjenne Ham på en personlig, hjertelig måte som gjør det mulig for oss å ha en relasjon med Ham. Davids relasjon med Herren er en inspirasjon til oss alle. Han lengtet inderlig etter å kjenne Gud mer enn noe annet. Han brukte ord som lengsel, tørst og hunger i sine salmer.
Vi er kalt av Gud til å vokse i nåden og i vår kunnskap om vår Herre og frelser Jesus Kristus (2 Peter 3:18). Å kjenne Gud er en reise og en prosess som vil ta resten av våre liv. Som en kirke som er engasjert i å kjenne Gud, har vi store forutsetninger for å søke å komme Ham nærmere. Bibelen sier: «...la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste slik Gud vil, i ærbødighet og frykt.» (Hebreerne 12:28). Vår tilbedelse av Gud behøver å være på en måte som behager Ham. Når vi tilber ser Gud forbi våre ord og vår sang, til holdningene i våre hjerter. Gud gav oss følelser så vi kan tilbe Ham med dype følelser. Når vi samles for å bryte brødet og drikke vinen, la oss gjøre det med hjerter som lengter etter å forstå mer og mer av Hans intense kjærlighet og offer for oss. Vi er så opptatte og distraherte skapelser, og Gud visste det. Han innstiftet nattverden så vi kontinuerlig kan rette opp våre hjerter og sinn og aldri glemme Hans nåde og barmhjertighet. Når vi kommer sammen for dypere Bibelundervisning, la oss være takknemlige for selve kjernen av Guds hjerte – Guds eget Ord. Skatten i Guds Ord er virkelig så dyp og rik (Romerne 11:33) og Hans Ord står som Hans rådgivning i evighet. Hvor viktig er det ikke at vi tar denne Bibelundervisningen på alvor dersom vi lengter etter å kjenne Ham og Hans veier mere? Sist, men ikke minst, hva kan erstatte vår egen personlige hengivelse til Gud? Det er til sist vårt eget valg hvor nær Gud vi velger å være. Som med alle relasjoner, tar det en vilje, tid og energi å forme en dyp, intim nærhet med Gud. Å komme nær til Hans Ord bør hver dag være av største viktighet for oss når vi vandrer gjennom livet, med det som «en lykt for min fot og et lys på min sti.» (Salme 119:105). Gud vil også at vi øser våre hjerter ut til Ham daglig i bønn, fordi Han virkelig bryr seg om hva vi føler. Værende i Guds nærhet vil minne oss på at Gud alltid er nær. (Fil.4:4-6).
Å bruke tid, energi og krefter på å kjenne Gud er å invester i evige, livs-forandrende verdier. David hadde mange andre gaver og styrker – han var vel kjent for sin fysiske evne og styrke som kriger og konge – men mer enn noe annet, var han kjent som en som ofret opp til Gud den reneste av hengiven kjærlighet.
Tilbake til Vår kirke